Endelig Seier - Gull Vinyl (signert)
352,00 kr
Description
Morten Abel slutter tilsynelatende aldri å utfordre seg selv og sitt publikum. På sin 60-årsdag, slipper han han betegnende nok et av sine mest spennende album til nå.
«Jeg ville lage et spontant album, uten å overtenke, og så etter en produsent som var fremoverlent og hadde en god drive», forteller Abel. Det viste seg at han bodde i nabolaget.
For å fullføre sin visjon på albumet som har fått tittelen «Endelig seier», hentet Abel nemlig inn en annen ruvende skikkelse innen norsk rockehistorie som produsent, nemlig bysbarnet Janove Ottesen fra Kaizers Orchestra. Resultatet er et mer kantete og referansetungt album enn de de tre foregående norskspråklige platene til Abel.
«Albumet omfavner mine musikalske referanser både fra tidligere år, akkurat nå og fremover. Fra den gang jeg ble introdusert for George Jones av mine foreldre, via The Beatles, T.Rex, The Rolling Stones, Bowie, Queen og Lez Zeppelin til prog-rocken og punken», forteller Abel, som heller aldri slutter å lure på hvorfor sangene blir som de blir.
Selv beskriver Abel det som et politisk album, i den grad oppvekstvillkår, familieforhold, skolesystem og samfunnsinnordning er politisk.
«Jeg er vel over gjennomsnittet interessert i hvordan samfunnet drives og virker og hvordan demokratiet og kapitalismen utvikler seg», forteller han.
Albumet ble spilt inn på ti dager. Live i Elektrolüd studio i Stavanger med Thomas Gallatin på trommer, Nikolai Hængsle, på bass, David Wallumrød på tangenter og Øyvind Blomstrøm, på gitar. Børge Fjordheim står for teknikken og albumet er mikset av Jørgen Træen.
«Jeg ville lage et spontant album, uten å overtenke, og så etter en produsent som var fremoverlent og hadde en god drive», forteller Abel. Det viste seg at han bodde i nabolaget.
For å fullføre sin visjon på albumet som har fått tittelen «Endelig seier», hentet Abel nemlig inn en annen ruvende skikkelse innen norsk rockehistorie som produsent, nemlig bysbarnet Janove Ottesen fra Kaizers Orchestra. Resultatet er et mer kantete og referansetungt album enn de de tre foregående norskspråklige platene til Abel.
«Albumet omfavner mine musikalske referanser både fra tidligere år, akkurat nå og fremover. Fra den gang jeg ble introdusert for George Jones av mine foreldre, via The Beatles, T.Rex, The Rolling Stones, Bowie, Queen og Lez Zeppelin til prog-rocken og punken», forteller Abel, som heller aldri slutter å lure på hvorfor sangene blir som de blir.
Selv beskriver Abel det som et politisk album, i den grad oppvekstvillkår, familieforhold, skolesystem og samfunnsinnordning er politisk.
«Jeg er vel over gjennomsnittet interessert i hvordan samfunnet drives og virker og hvordan demokratiet og kapitalismen utvikler seg», forteller han.
Albumet ble spilt inn på ti dager. Live i Elektrolüd studio i Stavanger med Thomas Gallatin på trommer, Nikolai Hængsle, på bass, David Wallumrød på tangenter og Øyvind Blomstrøm, på gitar. Børge Fjordheim står for teknikken og albumet er mikset av Jørgen Træen.
